Annonse
En togtur mellom høye fjell og isbreer
19.04.2019 - skrevet av: Kyrre Dahl
Togturen som kalles Glacier Express er blant de mest spektakulære i verden. Her får du vite hvordan du kan få den samme opplevelsen uten å betale ekstra. OBS: Dette innlegget inneholder mange bilder og videoer!
Det var en solrik dag i slutten av mars at jeg endelig fikk muligheten til å ta togturen som gjerne kalles Glacier Express. Selve Glacier Express er et spesiellt turistorientert tog som går mellom St.Moritz og Zermatt i Sveits og er ikke noe ekspresstog i det hele tatt, hele turen tar nesten 8 timer. Du kan ta turen i de spesialbygde vognene med ekstra servicenivå men det er relativt kostbart. Heldigvis er det mulig å kjøre tog på nøyaktig den samme strekningen uten å betale noe ekstra hvis du allerede har f.eks Interrail-billett.
Mens selve Glacier Express går bare en gang om dagen om vinteren og noen flere avganger om sommeren, så går det lokaltog på hele strekningen hver time hele dagen året rundt. Ulempen er at du må bytte tog, men til gjengjeld får du strukket litt på beina. Det er to forskjellige selskaper som trafikkerer strekningen, de har hver sin del av banen. Min tur begynte med Rhätische Bahn i Chur og mitt lokaltog til Disentis/Muster hadde avgang bare en halv time etter Glacier Express til Zermatt, som sto og ventet da jeg kom til Chur stasjon.
Mens vognene på Glacier Express var tilsynelatende helt fulle av folk var det nesten ingen ombord på lokaltoget jeg satt på. Dette er et lokaltog med mange stopp så folk kom på og gikk av underveis. Bortsett fra en kort strekning var det svært god plass ombord på alle de togene jeg tok for å fullføre turen til Brig. Togsettene er behagelige og det er god utsikt fra alle plasser, vinduene er faktisk delvis senkbare slik at det er lett å ta bilder av landskapet. Det ble etterhvert mange bilder og det var vanskelig å velge ut noen få til dette innlegget!
Den første delen av reisen gikk langs Rhinen. Det er faktisk her i Alpene at elva starter selv om den er ganske liten på dette punktet. Toget går sakte men bestemt oppover og selv om våren tydelig har kommet i dalbunnen blir det stadig mer snø etter hvert som vi kommer opp i fjellene. Men, før vi kommer opp i snøhøyde er det mange pene landsbyer å passere. Alle har de togstasjoner og mange er bygd i tradisjonell lokal stil. På denne delen av reisen er det fortsatt en god del bebyggelse og om sommeren er det sikkert mye dyr som beiter i de bratte fjellsidene.
Man legger fort merke til hvilken tid på året det er, fordi man se snø og vinter på den ene siden mens det begynner å bli grønt på den andre siden av dalen der sola får litt mer tak. Etterhvert kommer man såpass opp i høydemeter at det er snølandskapet som dominerer, men det er fortsatt en god del bebyggelse og nesten absurd hvor mange små landsbyer som ligger som perler på en spor her oppe. Den første delen av turen avsluttes på Disentis/Muster. Rhätische Bahns linjer går nemlig bare hit og for å komme videre må man bytte til et tog fra Matterhorn Gotthard Bahn.
Ikke at det medfører noe som helst problem, for toget vi skal bytte til står klart i sporet ved siden av og har avgangstid bare få minutter etterpå. Dette toget går til Andermatt gjennom den mest spektakulære delen av reisen. Nå går det virkelig oppover og oppover og etterhvert forsvinner landsbyene og det er bare snø og fjell så langt øyet kan se. Men, tro ikke at det er livløst, her ligger skiheisene og turisthyttene spredt utover og på hver stasjon står det folk som vil være med toget.
Det er vanskelig å beskrive landskapet med ord, men her kjører man altså gjennom Alpene og til tider er snøhaugene høyere enn toget. Vi var utrolig heldige med været på denne turen og det var rett og slett solskinn fra en skyfri himmel. Toget går ofte oppe i en fjellside slik at det er fabelaktig utsikt ut mot den andre siden, men deler av turen går også over høyfjellsplatåer. Det må være en formidabel jobb å holde dette åpent om vinteren, for snø kommer det mye av i Alpene.
Så skjer det plutselig noe rart. Så langt har det vært ganske stille med kun en håndfull mennesker i hver vogn. Men når vi ankommer stasjonen som heter Oberalm Pass så står det noe sånt som 150 mennesker på perrongen og vil være med akkurat dette toget. Det er nå man skjønner hvorfor det er 6 vogner på toget for plutselig er toget nesten fullt. Det er åpenbart en gruppe med eldre som inntar så og si alle sitteplasser i min vogn, men jeg ser også mange som kommer i fullt skiutstyr og tydeligvis har vært ute på skitur.
Så er dette da også den høyeste stasjonen og delen av denne banen. Oberalm Pass ligger på 2048 meter over havet og toget går her altså høyere enn Gaustatoppen er høy. Her bor det ingen, men det er altså fullt av reisende som ikke har noen annen måte å komme seg inn og ut av området enn med tog. Den før nevnte gruppen forsvant i Andermatt, der de sikkert tok toget til Gøschenen, en stasjon som ligger på den tidligere hovedlinja mellom Zürich og Milano. Den banen er så bratt at toget må ha hjelpeskinner for å komme opp og ned.
Andermatt er forøvrig det eneste stedet av noe størrelse på hele turen mellom Chur og Brig. Toget må gå gjennom flere S-svinger for å komme ned fra fjellet og til Andermatt, men det betyr nok en gang en fabelaktig utsikt. Ovenfra synes Andermatt som et fint sted, fullstendig omgitt av snø. Jeg skiftet bare tog der denne gangen, men kanskje jeg kommer tilbake for å se mer av tettstedet en annen gang.
Er det ingen tunneler her, lurer du kanskje på? Jo, da det er mange tunneler og særlig etter Oberalp Pass må toget gjennom flere tunneler ettersom det ellers ville blitt veldig vanskelig å holde linjene åpne om vinteren. Den lengste tunnelen kommer etter Andermatt og er ganske ny. Den erstattet en tidligere strekning som gikk enda høyere enn Oberalp Pass, men der ble det umulig å kjøre tog om vinteren. Det går fortsatt turisttog på denne strekningen om sommeren.
I Andermatt er det på tide å bytte tog igjen, og denne gangen er det faktisk hele 20 minutter til neste tog. Det er nesten uhørt i Sveits med så lang tid mellom avgangene, men på en tur som tar mange timer til sammen er det bare en fornøyelse å få beveget kroppen litt igjen. Det skal sies at hverken stasjonen eller området rett ved togstasjonen er blant de peneste jeg har sett, så jeg kjøpte meg litt mat og drikke og gikk på det neste toget i god tid før avgang.
Det er kanskje det eneste negative jeg har å si om denne måten å ta Glacier Express-ruten på. Det er ingen servering ombord på toget, hverken fra trillevogn eller cafè så husk på å ta med deg ditt eget. Turen fra Chur til Brig tar fem timer med tre lokaltog så det er ikke til å komme vekk fra at man blir litt sulten og kaffetørst underveis. Men, togene er komfortable. Det er også nesten alltid et bord å sette fra seg kaffekoppen på, noen ganger er det et kart som viser strekningen du kjører på, nyttig ekstraservice!
På den siste delen av reisen går det nedover igjen, men landskapet er ganske annerledes enn på den andre siden av Alpene. Det er litt mindre bebyggelse og det er kanskje ikke like spektakulært. Men, det er også fare for at man blir litt kresen etter å ha sittet og sett på fantastiske landskap i timesvis. Det er mye flott natur også på denne delen og toget klynger seg ofte til fjellsidene og det er ingen tvil om at dette er imponerende ingeniørkunst. Så skjer det noe rart!
Tro det eller ei, så langt har toget vært helt i rute. Men, på den aller siste holdeplassen før Brig blir vi stående! Stedet heter morsomt nok Bitsch, men jeg er nok den eneste ombord som ser ironien i det. Vi må vente på et forsinket tog som kommer andre veien. Det er ( selvsagt ) bare enkeltspor og vi blir faktisk stående i 10 minutter. Det er en av de få opplevelsene jeg har hatt i Sveits der toget er forsinket, ikke at 10 minutter noe stort problem. Jeg tok flere videoer underveis. De kommer her! Jeg har dessverre ikke redigeringsutstyr for øyeblikket så det er fire korte videoer, men de gir er et inntrykk av turen.
Når det gjelder kostnader så er det ikke billig å ta toget i Sveits. En vanlig billett mellom Chur og Brig via Andermatt koster 81 Franc, altså rundt 700 norske kroner. Dette er prisen for vanlig lokaltog med to bytter. Vil du ta Glacier Express koster det ekstra, 23 Franc og vinteren til 43 Franc om sommeren. Det blir altså over 1000 norske kroner en vei! Du kan bestille billett på SBB.CH men det er to ting du må passe på. For det første er prisen du får opp prisen for de som har 50 % rabatt. Nesten alle har kundekort på toget i Sveits så derfor kommer dette opp først. Prisen du må betale er altså dobbelt så stor. Det andre du må passe på er at det på denne reisen går raskere å ta toget via Zürich med vanlige intercity-tog, så du får opp mange slike alternativer. Glacier Express må du reservere plass på men på vanlige lokaltog er det ingen setereservasjon og du kan kjøpe billett på stasjonen for du går ombord. Har du interrail i Sveits som gjelder Sveits er turen gratis
Mer om: tog i Sveits - Flere blogginnlegg: i BLOGGARKIVET
Alle bilder: Kyrre Dahl / Reisemedtog.no - Følg oss på FACEBOOK
Annonse
