Douro-dalen, Portugals flotteste togreise
24.01.2025 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET
Det er ingen tvil, togreisen gjennom Douro-dalen fra Porto til Pocinho er den desidert mest spektakulære i Portugal. Den begynner bra og blir bare bedre og bedre jo lenger innover i dalen man kommer.
Utsikt fra togvinduet
Jeg har reist mye med tog, så det skal litt til for å imponere meg, men Portugal klarte det. Jeg hadde hørt mye fint om linja som går gjennom Douro-dalen, men det var faktisk enda bedre enn forventet. Ikke bare var landskapet flott å se på, CP stilte opp med passende veterantog som gjorde det hele til en unik opplevelse. Og disse togene går året rundt! CP er forøvrig det statlige togselskapet i Portugal, som kjører så og si alle tog i landet, også disse.
Toget på Porto Sao Bento
Det høres kanskje litt ut som en turistgreie, men dette er faktisk i teorien helt ordinære regionaltog, i kategorien Regional Express ettersom de hopper over en del lokale stasjoner på vei ut fra Porto. Lokalbefolkningen benytter disse togene like så mye som turistene, i hvert fall fram til Regua, som er det eneste stedet i Douro-dalen som kan kalles en by. Øst for Regua så er det de besøkende som dominerer blant passasjerene.
Interiør i toget fra Porto til Pocinho
Jeg vet ikke om alle avganger kjøres med veterantog-materiell, men alle togene jeg så av de som går hele veien mellom Porto og Pocinho var av den typen. Hvor mange togavganger det er opp gjennom dalen varierer med årstiden. Det er ikke overraskende mer folk som reiser på sommeren, men november var også en fin tid, med fine farger, god plass ombord og lite stress. Det er mer trangt om plassen om sommeren, men det går også noe flere tog helt fram til Pocinho.
Utsikt fra togvinduet
De fleste togene går fra Porto Campanha, men noen av disse veterantogene går fra den elegante jernbanestasjonen i sentrum av Porto, Sao Bento, som er en opplevelse i seg selv. Det kan ikke bli bedre enn å starte denne turen der, så sjekk tidtabellen. Den første timen kjører man gjennom forstedene til Porto med noen få stopp. Her går det andre tog som henvender seg til pendlere. Dette er den kjedelige delen men kort tid etter Marcos de Canaveses ser man endelig elva Douro.
Utsikt fra togvinduet
Og det er her eventyret starter. I tre timer kjører toget langs Douro-elva, for det meste langs nordsiden, men mot slutten også på den sørlige siden av Douro. Nærmest Porto er området ganske tettbebygd og det er lite opphold mellom de mange landsbyene på begge sider av dalen. Det er kanskje verdt å merke seg at det er mange overnattingsmuligheter i dette området, som et alternativ til Porto.
Utsikt fra togvinduet
Du vil nok legge merke til at toget kjører forbi mange små stasjoner og holdeplasser fram til Regua. Det er fordi det her går egne lokaltog som stopper på alle stasjoner. De går ganske sjelden men kan være nyttig hvis man bor på et av de mindre tettstedene. Når det gjelder utsikten fra togvinduet blir mange imponert allerede her og med god grunn, men det blir enda bedre etter Regua. Heldigvis er dette gamle tog der man kan åpne vinduene, for du vil få lyst til å ta bilder eller video!
Toget på Pocinho stasjon
Regua er det eneste stedet langs denne togstrekningen som kan kalles en by. Det er en helt OK by uten de helt store attraksjonene men kan være et kjekt sted å stoppe for en lunsj eller kanskje rett og slett overnatte her for å nyte Douro-dalen. På stasjonen finner du både en cafè og et billettsalg. Det er ikke langt å gå til elvepromenaden, som helt sikkert er et fint sted på sommeren.
Interiør
Etter Regua blir landskapet bare mer og mer imponerende jo lenger østover man kommer. Det blir færre hus og færre landsbyer og mer vill natur og fjell-landskap. Til tider er det bare plass til toget mellom fjellveggen og elva, andre ganger er det ikke plass i det hele tatt og toget blir sendt inn i en tunnel, for å komme ut i et like vilt landskap. Det verste er at det til tider minner litt om Vestlandet, uten sammenligning forøvrig.
Utsikt fra togvinduet
Underlig nok stopper toget på en rekke små stasjoner som tydeligvis bare betjener en liten klynge med hus. Stasjonene er i seg selv flotte, noen flottere enn andre, men stort sett verdt å ta en titt på. Endestasjonen Pocinho er ikke blant de mest spennende, men her kan man få med seg operasjonen med å snu lokomotivet. Det skal visstnok være noen cafèer i Pocinho, men det er et bitte litt sted så jeg valgte å ta første tog vestover igjen. En gang i tiden kunne man ta tog videre til Spania og jeg har lest at noen drømmer om at det skal skje igjen.
Utsikt fra togvinduet
Har du Interrail-billett så er denne turen inkludert og det er ikke noe ekstra å betale. Jeg klarte ikke å finne noen dagskort eller noen form for hoppe av og på-billett, noe som betyr at du må kjøpe ny billett hver gang du bytter. Det er relativt rimelig uansett og du kan kjøpe på stasjonen eller ombord dersom det ikke er betjent billettsalg. Det er ikke mulig å reservere seter og det er heller ingen servering ombord, men det er flere små byer å stoppe i underveis.
