Togtur i England, fra drøm til mareritt på to dager - reisemedtog.no



Togtur i England, fra drøm til mareritt på to dager

- 15.10.2019 - skrevet av: Kyrre Dahl - Flere innlegg: i ARKIVET

Jeg har tatt mye tog i Storbritannia og kan skrive under på at de har noen flotte tog og togturer. Men, britene klarer også å lage et mareritt ut av det som burde være en enkel togreise. På min siste rundreise i England opplevde jeg begge deler.


South Western Railway

Det begynte veldig bra. Jeg skulle fra Wimbledon til Portsmouth. Togene til Portsmouth stopper ikke på Wimbledon, som i praksis er en forstad til London og har bare lokale togforbindelser. Men, jeg skulle ta toget til Woking og bytte der. Mitt første tog var i rute og var bare halvfullt, men så var dette da også en lørdag ettermiddag hvor det ikke er så mye pendlertrafikk ut og inn av hovedstaden.


Woking stasjon

Selskapet som trafikkerer denne strekningen heter South Western Railway og opererer i all hovedsak alle tog som går sørvest fra London. Deres viktigste stasjon er London Waterloo, som også er en av de desidert travleste i en av verdens største byer. Men, de er kjent for å bra togsett og har god punktlighet, ja South Western er blant de mest populære private aktørene i England. Det er sjelden jeg opplever noe negativt hos dem.


South Western Railway

Bytte på Woking stasjon var forsåvidt greit nok. Jeg hadde søkt litt på forhånd og visste at det skulle være en Starbucks på stasjonen, den viste seg å ha utsikt ut over togtrafikken, så da var jeg veldig fornøyd og rakk en kaffe før neste tog. Det gikk til og med fra den plattformen jeg var på og var nesten helt tomt. Det var tre stykker i min vogn omtrent hele veien. Toget var i rute, men ble litt forsinket like før Portsmouth.


Viadukten til Portsmouth Harbour

Det viste seg at det var noe kluss med et annet tog, så vårt tog måtte ta ombord 100 stykker fra et annet tog, og disse skulle bare en stasjon videre for å så bytte til et tredje tog. Vi ble rett og slett et par minutter forsinket i kaoset men det er jo en bagatell. Så og si til tidtabellen kom jeg til den elegante stasjonen Portsmouth and Southsea, som ligger bare en kilometer fra endestasjonen Portsmouth Harbour. De aller fleste togene går videre dit på en viadukt over trafikken. Derfra har man direkte forbindelse med ferjene til Isle Of Wight.


Portsmouth stasjon

Så langt hadde togturen bare vært koselig. Neste tur ble noe helt annet. Jeg skulle nemlig fra Portsmouth til Bristol på en søndag og dette var mens det fortsatt var sommertrafikk. Inn kommer et mikrotog med bare to vogner og jeg skjønte kjapt at her blir det trangt. Det var forsåvidt greit nok til Southampton, men der var det så mange som ville ombord at det var umulig å få alle inn. Det endte med at alle som skulle til Salisbury måtte gå av og ta neste tog, likevel sto det folk overalt og folk satt oppå hverandre. Vi var i rute, men denne seansen tok 20 minutter og det ble bare verre.


Skikkelig trangt på toget mellom Portsmouth og Bristol

Det samme gjentok seg på Salisbury og Westbury og da var det opprørstilstander både i og utenfor vogna. Det endte med at toget droppet de neste stasjonene og kjørte direkte til Bath. Stakkars de som ble stående igjen langs veien, men vi kom nå i hvert fall fram, nå 40 minutter forsinket. Og denne forsinkelsen var utelukkende fordi mange skulle av og på. Det var tydeligvis et sjokk for GWR at folk tar toget hjemover etter sommerferien. Jeg hadde heldigvis reservert sete og kom tidlig ombord, ellers hadde jeg vel ikke kommet ombord. Det verste er at jeg har sett disse mikrotogene flere ganger på denne strekningen. Dagen før satt jeg i et tog med ni vogner nesten helt alene. Kanskje de burde bytte litt?


Kemble stasjon

Men, jeg lar meg ikke stoppe. Det ble flere togturer. Denne gangen ville jeg besøke Cirencester i Cotswolds. Denne byen hadde en gang tre togstasjoner, nå har de ingen. Nærmeste stasjon er Kemble og jeg fant ut at jeg morsomt nok kunne ta en rundtur fra Bristol ved å kjøpe en Off-Peak Day Return. Det er nemlig ganske rimelige, ofte bare 1 pund mer enn en enveis-billett. Og det beste er at du kan velge den ruta du vil. Og siden det er omtrent like langt å kjøre via Swindon som å kjøre via Gloucester tok jeg toget helt rundt. Jeg fikk dermed med meg litt mer enn jeg normalt ville fått sett med en advance billett som bare er gyldig på en bestemt strekning.


GWR mellom London og Gloucester på Kemble stasjon

Den beste delen av denne siste togturen var strekningen mellom Kemble og Gloucester, der toget kjører gjennom en trang dal med gamle landsbyer. Stasjonen i Kemble var også ganske fin, men litt merkelig. Billettkontoret var bare åpent på morgenen og det var ikke noe kiosk eller lignende. Kanskje ikke så rart siden Kemble er en liten landsby. Det går noen busser til Cirencester. På tilbakeveien kom det aldri noen buss, så jeg måtte kaste meg i en taxi. Det koster 12 pund, men det var bedre enn å vente to timer på at neste buss kanskje skulle komme. En annen buss-sjåfør på stedet mente at vår buss måtte ha brutt sammen, for den skulle ha vært der. Den siste togbilletten, Off-Peak-Return kjøpte jeg på stasjonen før reisen for den koster det samme uansett, men de to andre kjøpte jeg på forhånd via Nationalrail.co.uk. I England lønner det seg som oftest å kjøpe på forhånd.

OVERNATTING: HOTELLER OG LEILIGHETER I PORTSMOUTH via Booking.com.

OVERNATTING: HOTELLER OG LEILIGHETER I BRISTOL via Booking.com.

Mer om: tog i Storbritannia - Flere blogginnlegg: i BLOGGARKIVET
Alle bilder og videoer: Kyrre Dahl/reisemedtog.no - Følg denne siden på FACEBOOK eller INSTAGRAM



SISTE NYTT FRA REISEMEDTOG.NO:







TA TOGET I:

Om denne siden


Anbefalt: Tips for Interrail 2019!


Info: Hvordan ta tog til Utlandet






ERDETMULIG.NO: